Medieproduksjon

Jeg vil reflektere litt fra leksjonen, medieproduksjon.

Østerud, som Vettentanta, etterlyser "tilstrekelig rom for elevenes dannelsesprosesser" og peker på at det er nødvendig "å gi elevene oppgaver der kritisk-analytiske så vel som ekspressive og kreative evner blir utfordret" (2007, s.57).

Slik jeg ser det nå, står vi virkelig ovenfor en stor utfordring vedrørende "gammel" pedagogikk som hele tiden prøver å fornye seg i takt med tiden. Hvilken pedagogikk er "riktig" å bruke når man trår inn i den digitale verden. Hmmm, er det riktig å si digital verden? Vel, jeg liker egentlig ikke det utrykket. For der det er digitale verktøy, er det jo også mennesker som står bak. Alle den informasjonen som er tilgjengelig. Utrolig hvor mye tilgang vi har. Hva er "riktig" informasjon, eller hva kan brukes av informasjon som vi finner på for eksempel nettet. Hvilke programmer skal vi bruke, og hva skal vi lære elevene? Spørsmålene og utfordringene står i kø. Mange ganger tror jeg lærere kvier seg for å bevege seg ut den "digitale verden", nettopp grunnet slike ubesvarte elementer.
Hvordan kan lærere lære elever å nå dette målet som Østerud etterlyser når lærere sliter selv sliter med å navigere i den digitale verden.
Mulig noe av svaret kan ligge i å prøve å se på de digitale verktøyene som finnes, som nettopp kun verktøy og hjelpemidler. Ved å ha klare mål for hva vi skal lære, og lære bort, så tror jeg at ved å ikke miste fokus på målet, og ved det sette opp delmål underveis. Det er ikke mulig å lære seg alt, men det er alltid mulig å lære seg noe.

Østerud forklarer Vygotskys medieringsbegrep slik;
Begrepet innebærer at våre læringsprosesser skjer gjennom en eller annen form for samspill med personer i omgivelsen, og der omgivelsen bli mediert gjennom de kulturelle redskapene (artefaktene) som er for hånden. Med andre ord vil omgivelsen via slike redskaper ha betydelig innflytelse på hvordan vi orienterer oss og handler i virkeligheten. (2007 s.46)

Helt klart at vi som lærere har et stort ansvar. Vi skal lære elevene å bruke digitale verktøy, samtidig som vi vet at det har en stor innflytelse på dannelsen.
Hvis vi stopper opp og tenker tilbake ca. 20 år, som egentlig ikke er lenge siden, så ser vi en enorm endring. Hva var vanlig da, og hva er vanlig nå? Jeg ser hvertfall en stor forskjell fra da og nå vedrørende hvilken påvirkning utviklingen har hatt på vår adferd og levemåte.

Det er en fin dag!

Design

Å skrive for web betyr å fatte seg i korthet. Du skal derfor lese teksten under og beskrive det samme med så få ord som mulig uten å miste det faglige innholdet.

Tekst:
Endre bredden på kolonner
Nå er jeg sikker på at du husker frå innledningskapitlet vårt at kolonne er den stolpen som går nedover på regnearket. (Rad går bortover.;-) Er du blant dem som liker lange overskrifter på kolonner? Kanskje er det vanskelig å forkorte det du skriver? Når du skriver mye vil du trolig oppdage at du ikke alltid får plass til teksten i kolonnen. I Excel har du muligheten til å gjøre mange spennende valg. Du kan for eksempel endre bredden på kolonnene. Dette kan du selvfølgelig gjøre på mange forskjellige måter. En måte som en av sekretærene våre alltid bruker er å la markøren stå i den aktuelle cella, deretter går hun til valg på menylinja. Her velger hun Format, det fører til at hun får ned en rullegardin der hun velger kolonne, og til slutt klikker hun på Beste tilpasning. Det hun vet at hun oppnår da, er at kolonnen tilpasser seg og hun får akkurat nok plass til den lengste kolonneteksten i kolonnen. En annen måte som bror min bruker er å sette musepekeren mellom to kolonnetitler, for eksempel mellom kolonne C og D, det han oppnår da er at musepekeren endrer fasong og han tar tak og drar slik at kolonnen blir bredere eller smalere, alt etter hva han ønsker for kolonnen. Den siste metoden vi skal ta for oss her, er den jeg personlig foretrekker, jeg dobbeltklikker på streken mellom to kolonnetitler, og får da som resultat at kolonnen selv justerer seg etter beste tilpasning. Det er i grunnen nok å presentere tre metoder, men det er helt i orden om du finner din egen metode for å endre kolonnebredden. Ha en så god dag som mulig!

Brukerveiledning:

I regnearket har vi rader og kolonner. Radene er horisontale og kolonner er vertikale. Radene har har tall som angivere, og kolonner har bokstaver. Man har ofte behov for å endre kolonnebredden for at all tekst skal være synlig.

Endre kolonnebredden:

Mulighet 1: Plasser markøren i den aktuelle cellen, velg Format fra menylinjen, kolonne, beste tilpasning.

Mulighet 2: Plasser markøren mellom de aktuelle kolonnene oppe ved bokstavene. Markøren endrer seg da til en dobbelt pil. Dobbelt klikk.

Mulighet 3: Samme som mulighet 2, men isteden for å dobbeltklikke, så dra kolonnen til ønsket bredde.

Ved å illustrere dette med bilder, trenger man enda mindre ordforklaring... :)

Podcast til inspirasjon

Gabcast! DKL104 GRUPPE1 RADIO SUPREME #5 - Podcast til inspirasjon!

Bruker du IKT i undervisningen? Vi vil her introdusere noen muligheter for deg! Vi har intervjuet tre ivrige personer som benytter wiki, LMS og digitale tavler! Håper dette vil trigge din nysgjerrighet!

Avis - øvingsoppgave - Nyhetsartikkel

Her er et eksempel på en nyhetsartikkel.

http://www.dagbladet.no/2010/05/01/nyheter/innenriks/skytedrama/politiaksjon/11527772/

Stil arten som er blitt brukt er opp ned, pyramide prinsippet. Der vi får presentert sakens kjerne og dramatikk helt i førsten av artikkelen. Mye er avdekket allerede i overskrift og ingress.

Jeg vil nå se på hvilke kriterier som har blitt brukt. I følge forskere er det visse kriterier som må følges for at noe kan kalles nyhet. Øystein Sande har sammenfattet dette i ni nyhetskriterier derav minst to av kriteriene må være tilstede.

http://norsknettskole.pedit.no/web/NettskoleRessurs.axd?id=99179d3c-314d-45ab-8a7b-54a909c0b0c5

1. Aktualitet. 

Dette kriteriet er absolutt tilstede. Det med tanke på at dette har nettopp skjedd og det er nært. Spesielt for meg som bor i denne byen som artikkelen omtaler. Saken er også ukjent for folk, slik at dette er informasjon om noe som nylig har skjedd og at det er unormalt.

2. Vesentlighet.

Dette kriteriet er ikke tilstede. Denne infromasjonen har ikke relevans eller betydning for folk flest med tanke på konsekvenser. Det er kun få aktører innvolvert.

3. Nærhet

Dette kriteriet synes jeg passer her. Spesielt de som bor i byen dette skjedde. Det har også nærhet for norges befolkning i sin helhet.

4. Sensasjon

Dette kriteriet kommer nok ikke til sin rett her. Hadde det vært en kjent person innvolvert i denne saken, ville det nok vært annerledes.

5. Konflikt

Dette kriteriet passer nok inn her. Det er en konflikt med politi og andre personer, som det er lett å identifisere seg med. 

6. Eliteperson / -nasjon

Passer ikke her.

7. Konsonans.

Her må jeg være ærlig å si at jeg ikke helt skjønner dette punktet... :)

8. Nyhetskontekst.

Personlig mener jeg denne saken har det. Jeg er absolutt interresert i å få vite mer om sakens kjerne og utfall. Men noen stor etterfølgelse har det vel kanskje ikke. Men likevel velger jeg å tro at dette kriteriet er oppfylt. 

9. Omfang

Etter min mening, har jeg kommet fram til at fire av kriteriene er tilstede, og da har saken en god nyhetsverdi.

Artikkelen er også skrevet objektiv. Det er ingen meningsytring eller noe som tyder på at journalisten har noen part i saken. Det er rett fram inforamativt gjenfortalt utfra den kunnskapen journalisten sitter med i saken. 

Prosjekt og produkt - øvingsoppgave

Tema: Digital kompetanse

Digital kompetanse dekker et stort felt som her dekker tre store sjangere som lyd, avis og video. 

Målgruppeavgrensing: Lærere på ungdomsskolen

Temaavgrensning: Hvordan øke interessen av å bruke digitale medier i skolen

Jeg vil her avgrense dette ned til å øke interessen av å bruke digital avis i undervisningssammenheng. 

Ønsker å stilavgrense dette til en artikkel og eventuelle intervjuer.

Nå har jeg begynt å nærme meg problemstillingen. Den er da: Hvor mye bruker lærere verktøyet avis i undervisningen? Og hvorfor? 

Her trenger jeg enda mer avgrensing. Dette virker litt for stort emne, og ikke så spesifikt. 

Problemstillingen kan da bli: Hva skal til for at lærere skal bruke verktøyet avis i sine fag, og få større innsikt i bruken?

Helt til slutt: Ved å skrive en artikkel som er informativ med temaet; Hva skal til for at lærere skal bruke verktøyet avis i sine fag, og få større innstikt i bruken?

Dette mener jeg er målbart av artikkelen som sluttprodukt. Der kan man få oversikt over hvor mange som bruker det, og samtidig opplyse om muligheter det har i læringssituasjon.

 

Videoproduksjon

9.2 Øvingsoppgåve 2

Choice and coincidence

INT - KJØKKEN - MORGEN

Tore, en vanlig mann på 33 år. Han har nettopp stått opp. Han setter på kaffen. Det er ikke mange tankene som har inntatt sinnet ennå. Subber rundt, og klarer ikke helt å orientere seg over hva som er hvor.

Tore

Hvor i all verden er kaffefilteret?

Tore

Der ja, i skap nr 3. Jeg bør lage en huskeregel på dette.

Etter en god frokost, kler Tore på seg, og fyker ut i all hast. Har dårlig tid som alltid. Hastverk er lastverk.

Tore

Hvor er de hersens nøklene?

Tore må inn igjen. Dette er noe som ofte skjer. Han glemmer alltid ett eller annet før han kommer seg avgårde på morgenen.

Endelig har han kommet seg i bilen, og kjører nå på vei til jobb. På veien ser han Astrid står å venter på bussen. Hun er 27 år og en kollega av Tore. Tore stopper bilen.

Tore

Hei, Astrid! Står du her og venter på bussen?

Astrid

Ja, bilen er på verksted, og jeg var nødt til å ta bussen.

Tore

Du kan jo selvsagt sitte på meg.

ASTRID

Tusen takk, Tore. Det var snilt.

Tore

Bare hyggelig det. Vi skal jo til samme sted.

Astrid setter seg inn i bilen, og snakker hva som har skjedd med bilen, og hvor dyrt det blir.

ASTRID

Vet du? Det koster meg fem lapper å få ordnet med den forbaska bilen. En drittunge i nabolaget har ripet opp bilen min mens den stod parkert utenfor huset. Jeg så til og med at det skjedde, men jeg rakk ikke ut for å se hvem det var.

TORE

Det er sure penger. Selv hadde jeg bilen min til eu kontroll for litt siden, og det kostet meg fire lapper. Det er dyrt med bil. Bare utgifter. Men klarer meg ikke uten heller.

ASTRID

Sant det, Tore. Nei, vet du hva? Det er jo mye premier på lottoen i dag. Og fristen er i dag kl. 18. Hadde trengt litt flaks nå.

TORE

Du kan jo sitte på meg etter jobb, så kan vi kanskje tippe en lapp sammen?

ASTRID

Det hørtes ut som en plan. La oss gjøre det.

(Med en begeistret mine)


Arbeidsdagen går som normalt. Likevel ikke helt som normalt. Tore føler seg litt oppstemt idag. Han vet liksom ikke helt hvorfor, men tenker med seg selv, og undrer.

Tore

Tenker: (hørbar røst)

Astrid er en veldig ok jente. Det har liksom ikke blitt til at vi har pratet noe særlig sammen. Blitt liksom bare med hei og hade, og kanskje noe praktisk på jobben. Men nå skal vi plutselig gjøre noe sammen. Vel, kanskje ikke så store greiene da men. Men uansett, vi skal gjøre noe sammen av en mer privat art. Jeg kan liksom ikke besrkive det, men det er ganske spennende følelse jeg har vedrørende dette. Flott jente i grunn.

ASTRID

Tore! Er du klar?

Tore

Hva? Hvor? Hææ?

ASTRID

Sover du?

(Hun flirer)

TORE

Ehh, neida, jeg var bare litt konsentrert.

(Litt brydd, men smiler lett)

Er det tiden allerde? Ja, da får vi hive oss rundt da.

Omsider kjører kommer de fram til Narvesen. De tar en tippelapp, og skal fylle den ut i fellesskap.

Tore

Hvilke tall skal vi ta?

ASTRID

Jeg synes du skal velge jeg, Tore.

TORE

Da vil jeg gjerne ta tall som har med dagen i dag å gjøre.

ASTRID

Det synes jeg hørtes kult ut. Gjør det!

Tore

Ok.. da begynner jeg med min alder, 33. Jeg glemmer alltid hvor kaffen er, som er skap nr. 3. Jeg glemmer alltid 1 ting når jeg skal ut å kjøre. Det kostet fem og fire lapper å fikse bilene våre. Fristen for å levere i dag er kl. 18. Du er 27 år. Altså blir tallrekken i dag: 33, 3, 1, 5, 4, 18, 27.

Senere på kvelden blir tallrekken lest opp: 33, 3, 1, 5, ....

Avis

Gruppe 1 sin vurdering av sitt nettavisprosjekt "I tiden"

Hva synes vi om avisens helhetsinntrykk?
I skrivende stund er vi ikke helt fornøyde med helhetsinntrykket. Dette skyldes at verktøyet i PedIT antakelig ikke fungerer slik det skal, og vi får derfor ikke endret fonter og størrelser slik vi ønsker. Vi har imidlertid bedt om hjelp fra PedITsupport og regner med at alt vil se pent ut innen leveringsfrist.
Neste dag fikk vi svar fra PedITsupport som fortalte om problemer med formateringer som følger med når man limer inn fra andre programmer. Med litt knoting, prøving og feiling har vi fått på plass fonter i alle artiklene som er så godt som like hverandre. Oppsettet med ulike kolonnestiler synes vi ser bra ut. I den tredelte kolonnen valgte vi å legge Facebook-skjermkuttet mellom to bilder for å få symmetri.
Vi ser at artiklene våre kanskje bærer litt lite preg av å være nettavis-artikler, spesielt feature-artiklene våre som blir i lengste laget. Men vi tror likevel, med tanke på målgruppen vår, at artiklene vil tjene hensikten.
Vi synes vi har fått en god rød tråd gjennom artiklene, og at det er viktige saker vi har fått fram.

Hvordan fungerte arbeidsprosessen?
Vi er svært fornøyd med samarbeidsklimaet på gruppa, og fikk gjort veldig mye allerede på det første skypemøtet. På idémyldringsstadiet var det SKYPE som ble vår største utfordring. Ikke alle på gruppa fikk god nok lyd, så vi måtte bruke telefon i tillegg.
Underveis måtte vi gjøre noen justeringer i forhold til planene, men i det store og hele ble det slik vi planla. Skriveprosessen og tilbakemeldingene på hverandres arbeid gikk veldig smidig fordi alle er fleksible og setter produktet foran seg selv.

Var noen av sakene en utfordring å lage i forhold til Vær-Varsom-plakaten?
Ett av intervjuobjektene ble det nødvendig å holde anonymt. Det hun hadde å fortelle, var av en slik karakter at det ville bryte med Vær-Varsom-plakaten å navngi henne, for eksempel punkt 3.1. Det ville gå ut over hennes datter, og hun ønsket selvfølgelig ikke dette selv heller.

Hva har vi lært av nettavis-prosjektet?
En del praktiske detaljer har vi fått med oss, f.eks. om hva som egner seg av fonter på nettsider. Vi har lært litt om sjangre og hvordan nettavisen skiller seg fra papiravisen, og vi fikk også repetert litt om å drive prosjektarbeid. Nettavisprogrammet til PedIT har vi også lært litt å kjenne. Programmeringen synes vi er litt vel tungvint, og ved bruk i undervisning ser vi for oss at læreren vil måtte bruke i overkant mye tid for å få nettavisen opp og gå. Man skal være ganske erfaren innen IKT for å kunne ta det i bruk, og særlig for å få til en avis som ser bra ut.

Heidi Albertsen
Ingebjørg Mikaelsen Lyster
Magnus Myran Rosnes
Bjørn Inge Skauen

Lydproduksjon

Gabcast! Kniple prosjekt #1 - podcast test

Lydproduksjon - Audacity

I dag har jeg blitt kjent med programmet Audacity. Dette må jeg si var et artig og lettfattelig program. Med litt knoting og prøving kom jeg godt i gang. Jeg fikk oversendt selve intervjuet i prosjektet. Jeg skulle lese inn introen. Dette lagde jeg da i Audacity. Da jeg skulle eksportere dette som en mp3 fil, dukket det opp et lite problem. Jeg måtte legge til en dll fil for at programmet kunne klare dette. Etter det var i orden, så gikk det som en drøm. Jeg tok altså å importete både selve intervjuet og introen som jeg hadde lest inn i Audacity. Deretter lånte jeg litt av musikken i slutten av intervjuet og limte det inn i starten av min intro. Limte deretter sammen begge filene. Voila.. :)

Studiet

Hei!
Ja, nå er jeg i gang. Det var en litt sen start, men det ble avklart at jeg begynner i dag. :) I denne bloggen vil en del av arbeidet/øvingsoppgaver bli lagt ut. Dette blir spennende. Da er det jo bare å hive seg ut i det. :)