9.2 Øvingsoppgåve 2
Choice and coincidence
INT - KJØKKEN - MORGEN
Tore, en vanlig mann på 33 år. Han har nettopp stått opp. Han setter på kaffen. Det er ikke mange tankene som har inntatt sinnet ennå. Subber rundt, og klarer ikke helt å orientere seg over hva som er hvor.
Tore
Hvor i all verden er kaffefilteret?
Tore
Der ja, i skap nr 3. Jeg bør lage en huskeregel på dette.
Etter en god frokost, kler Tore på seg, og fyker ut i all hast. Har dårlig tid som alltid. Hastverk er lastverk.
Tore
Hvor er de hersens nøklene?
Tore må inn igjen. Dette er noe som ofte skjer. Han glemmer alltid ett eller annet før han kommer seg avgårde på morgenen.
Endelig har han kommet seg i bilen, og kjører nå på vei til jobb. På veien ser han Astrid står å venter på bussen. Hun er 27 år og en kollega av Tore. Tore stopper bilen.
Tore
Hei, Astrid! Står du her og venter på bussen?
Astrid
Ja, bilen er på verksted, og jeg var nødt til å ta bussen.
Tore
Du kan jo selvsagt sitte på meg.
ASTRID
Tusen takk, Tore. Det var snilt.
Tore
Bare hyggelig det. Vi skal jo til samme sted.
Astrid setter seg inn i bilen, og snakker hva som har skjedd med bilen, og hvor dyrt det blir.
ASTRID
Vet du? Det koster meg fem lapper å få ordnet med den forbaska bilen. En drittunge i nabolaget har ripet opp bilen min mens den stod parkert utenfor huset. Jeg så til og med at det skjedde, men jeg rakk ikke ut for å se hvem det var.
TORE
Det er sure penger. Selv hadde jeg bilen min til eu kontroll for litt siden, og det kostet meg fire lapper. Det er dyrt med bil. Bare utgifter. Men klarer meg ikke uten heller.
ASTRID
Sant det, Tore. Nei, vet du hva? Det er jo mye premier på lottoen i dag. Og fristen er i dag kl. 18. Hadde trengt litt flaks nå.
TORE
Du kan jo sitte på meg etter jobb, så kan vi kanskje tippe en lapp sammen?
ASTRID
Det hørtes ut som en plan. La oss gjøre det.
(Med en begeistret mine)
Arbeidsdagen går som normalt. Likevel ikke helt som normalt. Tore føler seg litt oppstemt idag. Han vet liksom ikke helt hvorfor, men tenker med seg selv, og undrer.
Tore
Tenker: (hørbar røst)
Astrid er en veldig ok jente. Det har liksom ikke blitt til at vi har pratet noe særlig sammen. Blitt liksom bare med hei og hade, og kanskje noe praktisk på jobben. Men nå skal vi plutselig gjøre noe sammen. Vel, kanskje ikke så store greiene da men. Men uansett, vi skal gjøre noe sammen av en mer privat art. Jeg kan liksom ikke besrkive det, men det er ganske spennende følelse jeg har vedrørende dette. Flott jente i grunn.
ASTRID
Tore! Er du klar?
Tore
Hva? Hvor? Hææ?
ASTRID
Sover du?
(Hun flirer)
TORE
Ehh, neida, jeg var bare litt konsentrert.
(Litt brydd, men smiler lett)
Er det tiden allerde? Ja, da får vi hive oss rundt da.
Omsider kjører kommer de fram til Narvesen. De tar en tippelapp, og skal fylle den ut i fellesskap.
Tore
Hvilke tall skal vi ta?
ASTRID
Jeg synes du skal velge jeg, Tore.
TORE
Da vil jeg gjerne ta tall som har med dagen i dag å gjøre.
ASTRID
Det synes jeg hørtes kult ut. Gjør det!
Tore
Ok.. da begynner jeg med min alder, 33. Jeg glemmer alltid hvor kaffen er, som er skap nr. 3. Jeg glemmer alltid 1 ting når jeg skal ut å kjøre. Det kostet fem og fire lapper å fikse bilene våre. Fristen for å levere i dag er kl. 18. Du er 27 år. Altså blir tallrekken i dag: 33, 3, 1, 5, 4, 18, 27.
Senere på kvelden blir tallrekken lest opp: 33, 3, 1, 5, ....